GUROYSET.BLOGSPOT.COM

janneinperu.blogspot.com

Janne in Perú: Where is Julia?

http://janneinperu.blogspot.com/2009/03/where-is-julia-now-there-is-still-hope.html

Tuesday, March 24, 2009. A few years ago I went on a mission trip to Juárez, the industrial Mexican city right across the border from El Paso, Texas. There I met Julia (see picture below), a young girl with the most beautifully curious expression on her face. To read more about the female homocides in Juárez. Take a look at Julia's face again. She must be around 15 years old right now. Where is she? Maybe she too is working long hours for little pay in one the maquiladoras supplying Americans with cheap ...

janneinperu.blogspot.com

Janne in Perú: Before hitting us, try talking to us!

http://janneinperu.blogspot.com/2009/04/before-hitting-us-try-talking-to-us.html

Thursday, April 2, 2009. Before hitting us, try talking to us! That was the message the group of adolescents we work with wanted to communicate to their parents and to their community in general during an art exhibition they put on a few weeks ago. Using only recycled materials, they constructed an interactive exhibition based on the three main themes of the group: environmental protection, sexual and reproductive health, and violence prevention. The teenager's messages to their parents included:. Cultur...

kristineiperu.blogspot.com

Ett år i Lima: oktober 2008

http://kristineiperu.blogspot.com/2008_10_01_archive.html

Ett år i Lima. Onsdag 29. oktober 2008. Første dag på senteret. Dagen i dag har blitt brukt til å bli bedre kjent med jentene, passing av barn, handling og vasking. På lørdag hadde senteret basar og fikk inn endel penger som vi i dag brukte på å handle inn masse mat. 14 jenter og 13 barn trenger veldig mye mat! Vi hadde en liten fotosession på slutten, det ble stor suksess. Jentene liker veldig godt at vi tar bilder av barna deres, og jeg liker veldig godt å ta bilder av barna, så det er en god match!

kristineiperu.blogspot.com

Ett år i Lima: september 2008

http://kristineiperu.blogspot.com/2008_09_01_archive.html

Ett år i Lima. Tirsdag 30. september 2008. På tur til Peru. Nå er kofferten ferdigpakket, har sagt hadet til de fleste og jeg har kommet meg til Oslo. Sitter nå på et hotell og prøver å forstå at nå reiser jeg faktisk til Peru. Endelig! Det er ganske rart, nå skal jeg reise tilbake til Peru, landet jeg har tenkt så mye på og drømt om de siste ti årene. Og hva skal man ha med seg når man skal bo i syv måneder i et land på andre siden av jorden? Blir spennende å finne ut hva jeg har glemt! Tida går så fort!

kristineiperu.blogspot.com

Ett år i Lima: Jeg lever!!

http://kristineiperu.blogspot.com/2009/01/jeg-lever.html

Ett år i Lima. Onsdag 7. januar 2009. Da har jeg syklet paa verdens farligste vei, og det var kjempe morsomt! Kristin har mange bilder av turen paa sin blogg. Thea og Kristin før vi begynte å sykle. Dette er på det høyeste punktet på veien, og det var ganske kaldt der. Det var godt at jeg ikke visste om dette på forhånd! Og det er bra at du lever og kan nyte livet! Ha en flott tur videre. 7 januar 2009 kl. 13.13. På denne min bursdag hilser jeg deg som har den lykke(? Å være i Bolivia! Det oppstod en fei...

kristineiperu.blogspot.com

Ett år i Lima: februar 2009

http://kristineiperu.blogspot.com/2009_02_01_archive.html

Ett år i Lima. Søndag 8. februar 2009. Jeg har ofte vært irritert på ei dame som går å selger sukkertøy i gaten. Hun prater så kjempe mye og skjønner ikke at jeg ikke bestandig har så lyst til å prate med henne. Og jeg skjønner aldri hva hun snakker om, for hun snakker så utydelig og fort. Hun prater også mye med Armando, Pappaen min her i Peru, og han fortalte meg her om dagen historien til denne dama. Tirsdag 3. februar 2009. Jeg gleder meg til å bli mamma. Juan Carlos og jeg. Abonner på: Innlegg (Atom).

kristineiperu.blogspot.com

Ett år i Lima

http://kristineiperu.blogspot.com/2009/01/vannmelon-m-til-p-strandferie-som-sagt.html

Ett år i Lima. Tirsdag 20. januar 2009. Hostellet vi sov på var forresten utrolig koselig, hvis noen tenker på å dra til Arica er "Sunny days" stedet å bo! Verten var kjempekoselig og hjelpsom og han snakket engelsk, noe som gjorde det enda lettere med kommunikasjon. Vi fikk nydelig frokost hver dag og alle som bodde på hostellet spiste på samme langbord, nesten som en familie. I tillegg hadde vi kjøkken til disposisjon, slik at vi kunne lage mat selv. Kjempe deilig å komme tilbake på senteret! Var det v...